Bloggen som forsvant

Jeg innser at det er på høy tid nå. På høy tid å skrive et nytt blogginnlegg. På høy tid å publisere noe på min egen hjemmeside igjen. Det er 5 måneder siden sist…

Hva skjedde?
Jeg har ikke stoppet å skrive. Jeg skriver faktisk mye mer enn før. Men jeg skriver ikke blogg.

Jeg har rett og slett lært meg å prioritere. Vet ikke om jeg skal si at det var på høy tid eller bare tvingende nødvendig. Sannsynligvis begge deler. Lenge forsøkte jeg å være overalt. Og så ga jeg opp. Det gikk ikke.

Kort oppsummert fra de siste 5 månedene.

• Instagram = null oppmerksomhet
• Blogg = null oppmerksomhet
• Facebook = noe oppmerksomhet, men bare i gruppene
• Clubhouse = ganske hot en stund, men hadde sin storhetstid i februar og mars
• LinkedIn = den suverene vinneren

Alle kanalene handler om å være synlig, by på kunnskap, dele noe som er lytte- eller lesverdig. Kort sagt gi verdi, det man kaller content marketing.

Mer enn bare deling
Content marketing på sosiale medier handler om å dele, men det handler også om noe mer. Det kalles ikke sosiale medier for ingenting. Det er meningen at det skal være sosialt.

Det handler også om å engasjere seg, like og kommentere andre sine innlegg. Det handler om gi oppmerksomhet på samme måte som du ønsker å få. Skape dialog og engasjere seg når noen velger å kommentere på dine innlegg. Det å engasjere seg i andre mennesker som deler noe interessant og verdifullt. Gi mer enn du får.

Det var først når jeg forsto at content marketing er så uendelig mye mer enn å pøse ut eget innhold at jeg begynte å nå ut til mange. Men det å være sosial og engasjert på sosiale medier krever sin mann, eller sin kvinne da, og det var strengt tatt ikke mulig å rekke med alle kanaler.

Så jeg måtte rett og slett velge. Og LinkedIn vant. Bloggen tapte. Hvorfor? Det får du vite nedenfor bildet.

Hvorfor bloggen forsvant?
Det startet nok på LinkedIn. En erkjennelse av at LinkedIn ikke liker meg noe særlig når jeg sender leserne ut fra plattformen deres. LinkedIn blir rett og slett litt smågretten når jeg inkluderer linker til andre nettsteder.

Og når LinkedIn ikke liker meg, så er det ikke så mange som får se det jeg skriver. LinkedIn er litt kjip der. Algoritmen diskriminerer glatt denne type innlegg. Hemmelig content marketing er en særdeles dårlig business strategi, så jeg måtte finne på noe. Og dermed ble det LinkedIn-artikler i stedet for blogg. Samme type innhold, annen plattform.

Dette kunne LinkedIn like og brått så var vi buddies. Jeg hadde innrettet meg etter grunnreglene «skriv alt du vil dele hos oss, så viser vi det til mange venner». Så LinkedIn ble favorisert i hverdagen, og bloggen ble en litt mer sporadisk besøksvenn.

Less is more… (skriv kort!)
Etter hvert fant jeg ut at LinkedIn var enda mer glad i «short & sweet». Så artiklene forsvant, til fordel for de korte LinkedIn-innleggene. Max 1300 tegn totalt.

I starten brukte jeg mer tid på å slette ord og tweake innhold, enn på selve skrivejobben. Alt for å komme ned til de magiske 1300 ordene. Men jeg ble vant til det. Og jeg hadde så utrolig godt av det. For en som aldri noensinne har vært god til å fatte seg i korthet, så var max 1300 tegn den beste treningen jeg kunne få.

På gjensyn
Når jeg i tillegg begynte å skrive kort, ble LinkedIn enda mer glad i meg. Og etter hvert ble jeg og LinkedIn «best-buddies». Og da skjedde det som rett og slett kan skje når man får en ny bestevenn. Noen blir glemt. Og denne gangen var det bloggen.

Så jeg følte et behov for å stikke innom. En liten gjestevisitt. Bare si hei og forklare hvorfor det har vært så lenge siden sist. Jeg har ikke glemt deg helt.

Jeg skal ikke love for mye, men ambisjonen er å stikke innom en gang i blant. Holde kontakten. Kanskje det er plass til dere begge to i livet mitt? Både LinkedIn & blogg. Jeg skal i alle fall gjøre et ærlig forsøk. Vi sees snart.