HVA DU BØR VITE OM AI AKKURAT NÅ

Dette er en artikkel som sannsynligvis kommer til å gå ut på dato før vi vet ordet av det, fordi innovasjonstakten er så høy på dette feltet og det skjer stadig noe nytt. Men akkurat NÅ er artikkelen høyaktuell og perfekt for deg som er opptatt av å holde deg faglig oppdatert om siste nytt på AI-feltet.

Velkommen til ukens AI-snakk med Sverre Haugen.

I mars hadde vi den store gleden av å få besøk av Sverre Haugen i Leonda-nettverket. Sverre holdt et inspirerende foredrag om siste nytt på AI-feltet og gjennomførte en spennende live-demo av et helt nytt rekrutteringsverktøy fra en norsk leverandør.

Et nettverksmøte som trigget ideen til en ny podcast-episode og påfølgende studiobesøk hos Meyer Haugen. I HR-poddens episode 239 får du en praksisnær gjennomgang av hva som skjer på AI-feltet akkurat nå, og hva det betyr for deg som jobber med HR.

AI-modenheten er i bevegelse

Sverre beskriver AI-modenheten i norske organisasjoner som variabel og i bevegelse. De aller fleste jobber med språkmodeller i dag, så når det gjelder den individuelle AI-bruken og de åpne språkmodellene så er næringslivet godt i gang.

Mange virksomheter har restriksjoner på bruk av åpne språkmodeller, men de fleste ansatte bruker likevel denne type verktøy både på jobb eller privat i dag. Utfordringen er at mange virksomheter fortsatt mangler tydelige retningslinjer og den opplæringen som ville gitt trygg og sikker AI-bruk, men vi er på vei.

Selv om de åpne språkmodellene brukes i stor utstrekning, ligger norsk næringsliv langt bakpå når det gjelder muligheten for å hente ut den store effekten gjennom agenter, automatiserte arbeidsflyter og egenbygde verktøy. Her er de fleste fortsatt i startgropen.

Potensialet er enormt. Sverre presenterer studier som viser at AI-agenter gjør 83 prosent av testede arbeidsoppgaver like bra eller bedre enn mennesker. Så kvaliteten overgår det som et menneske kan gjøre, oppgaven kan gjennomføres på en tiendedel av tiden og til en brøkdel av kostnaden.

Tilsvarende studier fra november 2025 viste at AI levere bedre enn mennesker i 49% av oppgavene. I januar 2026 hadde nivået steget til 71%, og nå er vi altså på 83%. Det sier noe om utviklingen, og ikke minst om potensialet.

Kjekt å vite om åpne språkmodeller

ChatGPT, Gemini, Claude, DeepSeek og Grok er alle ulike språkmodeller med ulike egenskaper og ulike eiere, med ulike agendaer. Under én og samme plattform finnes det gjerne flere versjoner med ulik treffsikkerhet og ulik tendens til å hallusinere.

Det finnes en gratis og betalt versjon av de fleste åpne språkmodeller. Gratisversjonen er nok til å komme i gang, men du har ikke kontroll på hvilken versjon av denne språkmodellen som bruker under gratisløsningen, og gratiskvoten brukes raskt opp.

Mange tror at CoPilot er det eneste trygge alternativet når man skal spørre om jobbrelaterte temaer av sensitiv art. Det er ikke helt riktig ifølge Sverre.

ChatGPT og Gemini kan brukes like trygt med noen enkle innstillinger som slår av datadeling, men da er det den enkelte bruker som må gjøre dette selv. Det er ikke plattformen som avgjør sikkerheten, det er hvordan du bruker den.

Er vi kildekritiske nok?

En av de største farene ved den voldsomme adopsjonen av språkmodeller er ikke at teknologien svikter, men at vi begynner å stole på den uten å tenke. Vi videresender tekst vi ikke har lest grundig nok. Vi godtar vurderinger som vi ikke kan redegjøre for. Og vi outsourcer tenkningen, fremfor å bruke AI til å tenke bedre selv.

Sverre var tydelig på dette. Du må verifisere den informasjonen du får fra AI. Det er tryggest å bruke AI på områder der du selv har peiling, for da er det lett å oppdage når AI er helt på jordet.

Hvis du er inne på et område som du ikke kan så mye om selv, er det langt vanskeligere å kvalitetssikre det du får tilbake. Og tommelfingerregelen om å sjekke innholdet før du sender det fra deg, den gjelder like mye som det alltid har gjort.

AI-slaps begynner å bli et helt reelt problem i næringslivet. Det handler om medarbeidere som bruker AI til å gjøre jobben, men ikke kvalitetssikrer innhold før man sender det videre.

Agenter gjør ting for deg

Her ligger den virkelig store effektiviseringsgevinsten. Med agenten har du ikke bare fått en sparringspartner, men en personlig assistent som gjør jobben for deg.

Eksempelvis kan AI-agenten logge inn på Microsoft Forms for å bygge spørreskjemaet ditt mens du gjør noe annet. Den kan søke gjennom kandidatbasen og foreslå hvem som passer til den ledige stillingen. Og den kan sende ut e-poster for deg mens du er i et annet møte.

Vibe coding tar det hele et steg videre. Dette er koding for «ikke-utviklere». Du beskriver i ord hva du vil ha og AI bygger programvaren for deg.

Sverre fortalte hvordan han brukte formiddagen til å lage et komplett påmeldingssystem for kurs på under to timer. Det nye systemet inkluderte automatiske bekreftelser, CRM-oppdatering og fakturaunderlag.

Det er ikke lenger nødvendig å kunne programmere for å bygge egne verktøy.

Når AI-agentene forenkler HR-faget

Sverre forteller hvordan Meyer Haugen både har forenklet og økt kvaliteten på egne rekrutteringsprosesser ved hjelp av AI. Det handler for eksempel om å transkribere alle kandidatintervjuer eller generere målrettet annonsering med langt bedre treffsikkerhet enn tidligere.

Sverre trekker også frem Skillscanner, en norsk startup med AI-verktøy som gjør det mulig å vurdere kandidater på både harde og myke kriterier i løpet av få minutter, med full transparens i vurderingsgrunnlaget. Her har man også målt kandidatopplevelsen etter de talebaserte AI-intervjuene og erfart at kandidatene liker løsningen godt.

Full transparens i vurderingen er ikke bare praktisk, det er tvingende nødvendig, for du kan bli bedt om å redegjøre for kandidatvurderinger i etterkant, og da holder deg ikke å si at AI har gjort jobben. Det å bruke åpne språkmodeller for å rangere kandidater er skikkelig fy og langt utenfor hva som er etisk forsvarlig, men disse spesialiserte verktøyene gir altså unike muligheter for bransjen.

Innenfor læring og utvikling er potensialet minst like stort. AI kan brukes som treningspartner til vanskelige samtaler, som coach som stiller gode spørsmål fremfor å komme med svar, og som motpart i simuleringer der du øver på rekrutteringsintervjuer, endringsledelse eller krevende ledersamtaler i et trygt rom.

Mange synes det kan være flaut eller ubehagelig å trene på nye ferdigheter foran kolleger. Med AI som treningspartner har du en lett tilgjengelig digital trener ved behov, og du kan teste så mye du vil uten å være redd for hva andre skal synes om deg.

En gylden mulighet for HR

Mot slutten av samtalen sa Sverre noe som fortjener å sette seg. Tittelen «People & AI» er allerede tatt i bruk i USA. HR er faktisk langt fremme sammenlignet med mange andre funksjoner når det gjelder å ta AI i bruk.

Men kanskje enda viktigere. Den kompetansen som HR har om mennesker, kultur og kompetanse vil være helt sentral for de endringsprosessene vi ser for oss i nær fremtid.

AI sitt inntog i næringslivet vil medføre store endringer på mange områder i organisasjonen, og HR har en unik mulighet til å sette seg i førersetet når disse endringene skjer.

Det forutsetter at du henger med i alt det som er nytt nå. For det holder ikke å vite hva AI er. Du må bruke det, ta stilling til det og ta ansvar for det.

I HR-poddens episode 239 får du et lite forsprang. Og vi fortsetter å følge AI-utviklingen i Leonda-nettverket, med praktiske eksempler, brukercase fra norske virksomheter og aktuelle foredragsholdere.

Lytt til episode 239 av HR-podden med Sverre Haugen, tilgjengelig på Spotify, Apple Podcasts og leonda.no/hr-podden.