GENERASJONSUTFORDRINGER I ARBEIDSLIVET
Myte, medieskapt sannhet eller reell lederutfordring?
På INSPIRE-møte i februar samlet vi nettverket for å dykke ned i et tema mange ledere kjenner på: Er det egentlig så krevende å lede generasjon Z i arbeidslivet, eller er det vi som har latt oss rive med av narrativet?
Med oss hadde vi Kristin Westreng Aas, daglig leder i Kløkt og mangeårig leder og rekrutterer. Hun ga oss en forskningsbasert gjennomgang av hva vi faktisk vet om generasjonsforskjeller i arbeidslivet, hva vi kanskje bare tror vi vet.
Temaet engasjerer, nettopp fordi det treffer midt i hverdagen til mange av oss som jobber med HR, lederutvikling eller organisasjonsutvikling.
Vi elsker bokser, men stemmer de?
Boomers. Generasjon X. Millennials. Generasjon Z.
Det er nesten umulig å lese en avis eller scrolle gjennom LinkedIn uten å møte på sterke meninger om hvordan “de unge” er. Enten er de mer kravstore, mer sårbare, mindre lojale eller mer verdidrevne.
Men Kristin utfordret oss tidlig: Mye av det vi omtaler som generasjonsforskjeller, er i realiteten små forskyvninger i holdninger på gruppenivå. Ikke tydelige, absolutte forskjeller mellom mennesker.
For her viser forskningen at forskjellene innenfor en generasjon ofte er større enn forskjellene mellom generasjoner. Og endringene skjer gradvis over tid, og gjelder hele befolkningen.
Mange av disse forskjellene som løftes frem i media, er basert på enkelthistorier og anekdoter. Og vi er jo rett og slett veldig glade i forenklede forklaringer. Hjernen vår liker mønstre, og media liker tydelige motsetninger. Og sammen skapes et narrativ som er lett å tro på, da
Men virkeligheten er mer nyansert.
Det finnes forskjeller
Kristin viste til store metastudier som har analysert millioner av datapunkter over tid. Og ja, det finnes noen tendenser. Blant annet rapporterer yngre generasjoner noe sterkere ønske om work–life balance, og de er mer åpne om psykisk helse.
De kan være mindre orientert mot tradisjonell autoritet, samtidig er de mer komfortable med teknologi og digitale flater.
Men forskjellene er likevel statistisk små. I praksis betyr det at majoriteten på tvers av generasjoner deler svært mange av de samme verdiene. Det handler altså ikke om at “alle i generasjon Z” er på én bestemt måte.
Det handler om at det er litt flere i den ene enden av skalaen enn tidligere. Og det er en viktig forskjell.
Og en av de mest interessante refleksjonene i møtet handlet om hva som faktisk former oss, og her pekte Kristin på to store drivere:
- Økt individualisme
Samfunnet vårt har over tid blitt mer orientert rundt individet med selvrealisering, egne behov og egne rettigheter. - Teknologi
Teknologisk utvikling påvirker hvordan vi kommuniserer, lærer, bygger identitet og forstår verden.
Og dette gjelder ikke bare generasjon Z. Det gjelder faktisk oss alle.
Men de som har vokst opp med dette som normaltilstand, påvirkes naturlig nok sterkere enn de som har opplevd et tydeligere kollektivt orientert samfunn.
Det vi ofte tolker som en “generasjonsutfordring”, kan jo faktisk da i realiteten bare et uttrykk for en større samfunnsutvikling.
Så er det egentlig generasjonsutfordringer eller lederutfordringer?
Dette var kanskje kjernen i møtet. For hva er en generasjonsutfordring i praksis?
Ofte handler det om at en medarbeider:
- reagerer annerledes enn vi forventer
- forventninger ikke er avklart
- normer ikke er tydeliggjort
- tilbakemeldinger oppleves krevende
Dette er jo ikke noe nytt. Det er ledelse. Og som Kristin sa: ledelse handler om å skape resultater gjennom andre.
Så da blir jo spørsmålene:
Hvor tydelige er vi på forventninger? Hvor bevisste er vi på normene som “bare sitter i veggene”? Gir vi tilbakemeldinger på adferd eller på identitet? Skaper vi rom for justering og læring?
Når vi setter merkelappen “generasjon Z” på en utfordring, risikerer vi å gjøre den større enn den er og samtidig også vanskeligere å løse.
Så hva bør vi ta med oss videre? Her ble vi påminnet om noe veldig viktig under møtet:
Generasjonsteori er ikke bare tull. Men den er heller ikke en fasit.
Den kan gi oss språk for noen utviklingstrekk i samfunnet, men den fritar oss ikke fra å gjøre det grunnleggende lederarbeidet. Tvert imot.
Kanskje er ikke spørsmålet: “Hvordan leder vi generasjon Z?”
Kanskje er spørsmålet: “Hvordan leder vi en arbeidsstyrke som er mer individualistisk, mer bevisst og mer forventningsklar enn før?”
Og der, midt i refleksjonen, delingen og erfaringsutvekslingen, så ligger styrken i et faglig fellesskap.
For dette er ikke noe vi løser alene.
annelise@leonda.no
Følg meg på LinkedIn
Ønsker du å få beskjed neste gang vi publiserer en fagartikkel, podcast eller et faglig arrangement?
Meld deg på vårt nyhetsbrev her.