FØLELSER PÅ JOBB
Når gode råd gjør vondt verre
Se for deg en leder som tramper ut av kontoret i frustrasjon når du informerer om de nye hjemmekontorreglene. Denne innstramningen har vært diskutert lenge, og du forventer virkelig at lederne skal forstå hvorfor de ikke kan bygge kultur med medarbeidere som er spredt over hele byen.
Du forsøker likevel å berolige og forklare at dette blir bra. Lederen må bare stå stødig i den umiddelbare motstanden, så kommer nok dette til å gå over. Samtalen går ikke bra. Lederen slamrer døren igjen bak seg når han går.
Noen ganger er det ikke beslutningen i seg selv som skaper de største bølgene, men hvordan vi håndterer andres motstand eller frustrasjon.
Lederen trenger trolig først å bli møtt på det vedkommende synes er vanskelig med de nye retningslinjene. Bli hørt, forstått og lyttet til. Dernest er det rom for å komme seg videre og snakke om løsninger. Eller kanskje du lærer noe i den samtalen som gir deg grunn til å se annerledes på situasjonen.
Følelser er en del av jobben
Endringsmotstand, samarbeidsproblemer og manglende engasjement er begreper vi bruker ofte i arbeidslivet. De beskriver noe vi observerer, men sier lite om hva som ligger bak reaksjonen. Emosjonell kompetanse handler om å forstå mer om hva som skjer i slike situasjoner, og hvordan du kan samhandle og kommunisere på en god måte, også når følelsene kommer litt i veien.
Aksel Inge Sinding, psykolog og klinikkleder fra Institutt for psykologisk rådgivning, var gjest da Leonda-nettverket møttes i oktober. Han ga oss en praktisk innføring i hvordan følelser påvirker samspillet på jobb, og hvordan vi som jobber med HR og ledelse kan møte både egne og andres reaksjoner på en klokere måte.
Følelser gir informasjon om hva som er viktig for oss og hva vi trenger. Frykt kan handle om behov for trygghet. Sinne kan signalisere at en grense er overskredet. Tristhet og sorg kan være knyttet til et tap eller behov for støtte eller trøst.
Følelser kan være vanskelige å forstå
Det er ikke alltid like enkelt å forstå andres reaksjoner, og det skyldes selvsagt at vi mennesker er ulike og reagerer ulikt, men også på måten følelser kan legge seg lag på lag. Aksel forklarer at vi skiller mellom primærfølelser og sekundærfølelser.
- Primærfølelsen er den første følelsesmessige reaksjonen på det som skjer. Du blir redd når noe oppleves truende, lei deg når du mister noe viktig eller sint når noen behandler deg dårlig.
- Sekundærfølelsen er en reaksjon på en primærfølelse. Det handler om hva du føler om det du føler. Hvis den første reaksjonen er vanskelig å kjenne på, forstå eller vise, kan en annen følelse komme oppå og bli den som omgivelsene legger merke til.
Det vanskelige med sekundærfølelser er at de ofte kan skjule det som egentlig foregår i situasjonen, også for oss selv. Det er ikke alltid vi forstår hva som ligger bak egne reaksjonsmønstre.
Tenk på en medarbeider som får en kritisk tilbakemelding. Den treffer følelsen av å ikke være god nok, og medarbeideren kjenner skam. Det er vondt og sårbart. Så blir medarbeideren sint og begynner å kritisere måten tilbakemeldingen ble gitt på. I dette eksemplet er skammen primærfølelsen, mens sinnet er sekundærfølelsen.
Det kan også gå motsatt vei. En medarbeider blir urimelig behandlet og kjenner sinne. Men hun synes det er galt å være sint på lederen, og skammer seg over reaksjonen sin. Her er sinnet primært og skammen sekundær. Hvis hun bare blir trøstet, kan behovet for å si fra og sette en grense bli oversett.
Ved store endringsprosesser kan sorg være en del av bildet. Medarbeideren kan savne kollegaene, fellesskapet eller arbeidsplassen slik den var. Det som høres ut som irritasjon over alt det nye, kan romme et tap som ennå ikke har fått plass i samtalen.
Når vi skal bli gode på å forstå følelser, trenger vi å bli litt mer nysgjerrige både på egne og andres reaksjonsmønstre. Vi trenger å undersøke hva som skjer for akkurat dette mennesket.
Når gode intensjoner blir til avvisning
Et sentralt begrep i Aksels foredrag er validering. Det handler om å forsøke å forstå hvorfor den andre føler som han eller hun gjør. Du anerkjenner at reaksjonen gir mening ut fra personens opplevelse.
Det høres enkelt ut i teorien. Likevel går vi ofte rett til å trøste, forklare eller forsøke å løse problemet. Vi ønsker å hjelpe den andre ut av en vond følelse, eller vi forsøker å bli kvitt vårt eget ubehag ved å ordne opp i det som er vanskelig.
Aksel illustrerer forskjellen med et godt eksempel. Se for deg en medarbeider som sier:
«Jeg er så lei av disse endringene! Ledelsen bestemmer alt over hodene våre, og ingen bryr seg om hva vi mener! Det er som de driter i hva jeg har å si.»
Han viser fire ulike måter å svare på.
- Positiv invalidering er den velmente responsen som forsøker å få personen til å se lysere på situasjonen: «Men dette blir bra! Jeg tror faktisk disse endringene kommer til å gjøre arbeidshverdagen mye bedre for dere. Og det er klart du er viktig!» Intensjonen er god, men frustrasjonen får liten plass. Medarbeideren kan oppleve å måtte argumentere enda sterkere for å bli forstått. Aksel kaller dette fiksefella.
- Negativ invalidering avviser reaksjonen og legger samtidig litt kritikk på toppen: «Du må nesten akseptere at ledelsen tar beslutninger. Det nytter ikke å være så negativ til alt.» Her får personen også høre at det er noe galt med måten han eller hun reagerer på. Det er typisk noe vi gjør når vi selv er overveldet og lei den andres følelser, og konsekvensen kan gjerne bli relasjonsbrudd eller konflikter.
- Negativ validering bekrefter en negativ fortolkning og kan forsterke den: «Ja, det er helt håpløst! Ledelsen kjører jo bare sitt eget løp og bryr seg tydeligvis ikke om dere. Og hvis du forsvinner, finner de bare en annen.» Samtalen kan gi en følelse av fellesskap, samtidig som misnøyen vokser. Den klassiske kos med misnøye (KMM) er gjerne negativ validering med hverandre.
- Positiv validering møter opplevelsen uten å slå fast at anklagen mot ledelsen er riktig: «Det er ikke rart at du blir frustrert når du opplever at du ikke blir hørt. Det høres ut som du sitter med en følelse av at det du bidrar med, ikke blir verdsatt. Det er ikke noe godt.» Forskjellen ligger i hva vi bekrefter. Vi kan anerkjenne at det er vondt å føle seg oversett, uten å konkludere med at ledelsen ikke bryr seg. Når personen opplever å bli forstått, kan det bli lettere å utforske situasjonen og snakke om hva som kan gjøres.
Møt reaksjonen før du utforsker det som ligger under
Skillet mellom primær- og sekundærfølelser gir oss også en praktisk inngang til samtalen. Aksel tipser om hvordan vi kan validere det sekundære og forsøke å gjette på det primære. Begynn med reaksjonen personen viser, og vær deretter nysgjerrig på om det er mer som trenger å bli forstått.
La oss fortsette med medarbeideren som er frustrert over endringene. Etter at du har anerkjent frustrasjonen, kan du for eksempel si:
«Jeg lurer på om noe av det som er vanskelig, er at du har forsøkt å si fra flere ganger og likevel sitter igjen med en følelse av ikke å bli tatt på alvor?»
Kanskje treffer du. Kanskje svarer medarbeideren at det først og fremst handler om å miste kollegaer og et fagmiljø som har betydd mye. Da har du fått vite noe som gjør det lettere å forstå reaksjonen og møte personen på det som er vondt.
Aksel understreker betydningen av å være undrende og gi rom for å ta feil. Du kan foreslå hva du tror foregår, men den andre må få korrigere deg. Et forsiktig forslag kan være lettere å svare på enn det store spørsmålet om hva man føler.
Når dere får tak i det som er vanskelig, kan samtalen også bli mer konkret. Er det noe personen trenger støtte til? Et tap som trenger anerkjennelse? Eller et forhold på jobben som faktisk må endres? Validering kan gjøre det lettere å forstå hva dere trenger å følge opp.
Når gode råd gjør situasjonen verre
For HR kan dette temaet være relevant når en leder kommer for å få hjelp med en medarbeider. Se for deg en oppgitt leder som klager på en medarbeider, men der du samtidig ser at problemet egentlig handler om lederens atferd.
Det er fristende å gå rett til råd om hva lederen bør gjøre annerledes. Men hvis lederen føler at HR ikke forstår og anerkjenner problemet, kan resultatet fort bli at lederen argumenterer enda sterkere for hvor vanskelig denne medarbeideren er.
Aksels råd er å begynne med lederens opplevelse. Anerkjenn frustrasjonen over å ha prøvd uten å lykkes, eller avmakten ved å stå fast. Når lederen føler seg møtt, kan det bli lettere å se situasjonen fra medarbeiderens side.
Dette knytter han til mentalisering, evnen til å se seg selv utenfra og andre innenfra. Sterke følelser kan gjøre det vanskeligere å ta inn andres perspektiv. Når følelsene roer seg, kan det bli mer rom for å undersøke hva den andre opplever.
Det betyr at rekkefølgen i samtalen har betydning. Først anerkjenner du hva lederen står i. Deretter kan dere utforske hvordan situasjonen kan se ut for medarbeideren, og hva lederen kan gjøre videre.
Legg merke til dine egne reaksjoner
Også vi som jobber med HR, kan bli utålmodige, stresset eller lei av en problemstilling som kommer tilbake. Derfor begynner arbeidet også med å legge merke til egne reaksjoner. Snakker du fortere når du er stresset? Skynder du deg mot en løsning? Har du allerede bestemt deg for hvem som er vanskelig?
Ordene du velger, må henge sammen med måten du møter personen på. En anerkjennende setning hjelper lite hvis tonefallet samtidig uttrykker irritasjon. Også HR trenger kollegaer å sortere krevende opplevelser sammen med.
Et godt sted å begynne er den neste samtalen der du kjenner trang til å forklare, berolige eller fikse med en gang. Stopp litt opp. Hva prøver personen å få deg til å forstå? Hva skjer med deg selv? Og har du faktisk vist at du har forstått det som er vanskelig, før du kommer med rådet ditt?
Takk for verdifull deling
Tusen takk til Aksel Inge Sinding for et av høstens høydepunkter i Leonda-nettverket. Vil du høre mer om hvordan følelser påvirker arbeidshverdagen og hvorfor denne forståelsen er så viktig for oss? Lytt til HR-poddens episodene 145 og 238 med Aksel Inge Sinding.
annelise@leonda.no
Følg meg på LinkedIn
Ønsker du å få beskjed neste gang vi publiserer en fagartikkel, podcast eller et faglig arrangement?
Meld deg på vårt nyhetsbrev her.




